Alle gode ting er 3!

Flott at også kjendiser kan oppleve problemet med litt for nysgjerrige bukser noen ganger. Med meg er det ofte at jeg har "buksesig og heimlengsel" som ei på jobben kaller det, og da er det jo lett å dra den litt ekstra opp fordi den da kanskje ikke glir like fort ned igjen : ) Men innrømmer at det er meget sjelden, next to never at jeg dropper undertøyet. Tror faktisk ikke det har skjedd enda : )

Ellers da så har vi idag nytt en finfin søndag på en tirsdag. Vakkert vær og varmt har det også vært så vi benyttet sjansen til å gå oss en tur til andedammen. Hadde med en liten pose megatørt brød opp for å mate endene, men der var det stort sett måker istedet. Hadde det vært opp til meg hadde brødet blitt med hjem igjen, siden måker er en av mine minst elskede fugler. Ender er skumle nok de for meg, måker er bare veldig ille. Bråker gjør de også! Men lillegutt hadde satt seg fore at vi skulle mate fuglene - okke som. Så med livet som innsats og hvin ifra mammaen føk bitene med brød rundt oss. Heldigvis dukket noen ender frem fra sivet etterhvert, slik at brødets rettmessige "eier" også fikk litt. Så forfulgte vi et lite ekorn en stund, før lillegutt fant det for godt å slippe en liten bommelom i bleien, sette seg fast i et lite kratt, bli dratt ut derifra av en nysende mamma og deretter gikk turen hjem igjen.

Sånn ellers er livet egentlig ganske fint for tia. Jeg har vært tlbake hos gamlejobben i over 2 mnd nå, og alt er godt. Husker meg gru hvordan jeg hadde det etter to mnd i den andre jobben - da valget om å gå hjemme på dagpenger fristet mer enn å jobbe og jeg var som mannen så meg ganske ulykkelig. Jeg var konstant kvalm og sliten, vondt i nakken og ryggen hadde jeg og mat smakte meg aldri. Nå er ukene mine mye mer uforutsigbare både mht arbeidsmengde, arbeidstider og hva som skjer på jobb - men jeg trives også tusen ganger mer. Jeg møter mennesker, prater og ler, tuller og tøyser. Forrige helg var jeg på fest også faktisk. Var vel hjemme og iseng rundt kl 6 på morgenen og kjente det helt til tirsdag hva jeg hadde vært med på. Husker virkelig ikke sist - eller JO det gjør jeg faktisk! Det var i mars 2010! Hurra!

Men jeg har hatt en del ting å grunne over i det siste. For det første har foreldrene mine flyttet til Grand Canaria, med alt det praktiske og følelsesmessige det medfører. Og så har også vårt nærmeste vennepar gått hvert til sitt. Begge deler har gjort noe med meg, og ikke minst det at noen som står oss så nært ikke er sammen mer. Vondt har det også vært for de, og mye av tiden min har gått med til å være der for min beste venninne, som har hatt det helt jævlig. Men det begynner å gå seg til nå. Tunellen er ikke beksvart lengre - du kan skimte et lys der fremme om ikke hele tiden. Mellom meg og min kjære har dette ristet litt i oss, og vi har kommet hverandre veldig nært de siste to mnd. Du blir så takknemlig for det du har noen ganger : )

Det vi sliter med for tiden er å få han lille tullingen vi er foreldre til å legge seg. Han har plutselig sett en slags katt og mus-lek i å stå opp hundre ganger hver kveld, og klarer å ase seg opp før leggetid hver kveld. Han kan være rolig og god, bare sitte og kose og tydelig være trøtt helt til de siste to minuttene før leggetid. Da blir han propell. Vi har prøvd det meste nå, men lite virker. I allefall ikke to dager på rad. Kosing, godsnakking, stumme foreldre, strenge foreldre, nesten sinte foreldre, lov å være våken litt lengre, tidligere i seng osv osv. Nå har vi landet på at en sitter utenfor soverommet hans til han sovner. Det er det plutselig ikke så gøy lengre, og han roer seg fortere. Krysser fingrene!

Og nå skal jeg fortsette denne fine kvelden sammen med mannen min. Rydding står på planen - men først ukens blodferske episode av How I met your mother : )

Kos dere!

Iår har vi hatt bypåske, mange planer og noen ble faktisk gjennomført. Først pusset vi opp yttergangen i dagene før skjærtorsdag. Mannen har denne uka vært between jobs og da måtte vi benytte annledningen til å få unnagjort noe som har stårr halvferdig i flere år. Resultatet ble br, men svært lite synlig. Fargen på veggene forble nesten den samme, noen lister ble malt lyse siden vi var grusomt leie av mørke grå. Men endelig har vi dører som virkelig fungerer og ingen felt med umalt over de i allefall : )

Deretter gikk skjærtorsdag med på rydding. Vi har levd litt med esker og skrot rundt oss en stund, så nå var det godt å få det unna. Selv om mannen holdt på å segne om siste turen opp til loftsboden : ) Jeg slapp unna med en tur jeg, siden jeg "meldte" meg til å rydde boden imens. Langfredag slo vi til med familiebesøk av storesøsteren min. Mannen ble sendt på innkjøp av lammelår, og siden han trodde han ikke fant et stort nok kjøpte han to. Dermed fkk jeg virkelig prøvd meg på kjøkkenet denne dagen. Både mtp at jeg skulle sjonglere to lår og fordi jeg fant ut at det ble for kjedelig med to like lår. Indiskinspirert lammelår var en stor suskess : )

Lørdag var jeg på jobb og kjedet litt livet av meg. Den eneste fordelen var at vi var tidlig ferdige og fikk dobbel lønn. Litt kaos helt på slutten med tre konfirmanter som skulle ha dress samtidig, men det var egentlig bare kos å kjenne det litt hektiisk igjen : ) Vel hjemme ventet nesten tre dager med storkos på oss. Masse god mat, godteri og en helt fantastisk lillegutt (selv om han for tiden nekter å sove hele natta i egen seng).

Så over til påskens bilder : )

Vår lille turner elsker å stupe kråke!

Sjekk den stilen da!



Sikker landing : )

Påskeværet iår...

I motsetning til påskeværet ifjor...

Påskefrokost - smørbart hører til : )

Guttene koser seg

Og mammaen fikk også være med på et bilde (dog ikke i fokus)

Litt tull og tøys må til når påskeegget er spist opp : )

Og siden været ikke var til annet - snømannlaging : )

Så, det var årets påske. Til neste år tenker jeg vi satser på en litt mer lik fjorårets istedet. Så mange innedager på rad tar på. Det var først idag at det ikke snødde kaffekopper! Hurra for våren : )

Jeg innrømmer at jeg venter i litt i åndeløs spenning på at jeg skal få mitt kjære prosentkort tilbake. En liten forklaring? Dressmann er jo min nye/gamle arbedsgiver og som ansatt der får vi et ansattkort med prosenter på alle Varnergruppens butikker. Jeg visste ikke at jeg savnet kortet mitt engang jeg... Helt til jeg begynte å tenke på alt det fine jeg kunne kjøpe meg til nesten halv pris. Klær, kremer, sminke og aller mest viktig for meg akkurat nå - neglelakk. Neglelakk fra Essie!

Det er noe med dette å jobbe  på et kjøpesenter - butikkene ligger veldig nært... Klærne lyser mot deg. Og du vet at du mååå jo ha noe å ha på deg på jobb også. Det nytter ikke med en slitt tights og nuppete tunika når du skal stå på gulvet og selge. Dermed er det mye "nytt" som er funnet i skapet mitt de siste ukene. Klær jeg ikke har brukt på lenge. Og jeg er faktisk så forfengelig at jeg sier høyt at jeg gleder meg over å kle meg fint igjen. Nå har til og med godtrusene mine blitt skjøvet lengt bak i skuffa si, og de litt mer snasne tatt frem. Lekker fra innerst til ytterst, og du smiler deg gjennom dagen.

Veide meg forresten igår også. Sånn derre avansert veiing med fettprosent og muskelmasse osv. Og alle mål som skal gå nedover hadde gjort det, og sånne mål som muskelmasse og flotte ting hadde gått oppover. Ikke så rart at jeg er gosliten i kroppen på kveldene da : )

Men over til min nye passion - neglelakk. Jeg er født meg tidenes svakeste negler. Ikke engang hardkurer på b-vitamin og silisium kan fiske på det. Neglene mine er myke og deler og fliser seg på et øyeblikk. Til det finnes bare to løsninger. 1) klipp og fil neglene helt ned og rissiker å ikke få tak på en knappenål på gulvet om du trenger det. Eller 2) Neglelakk! Neglelakk har egentlig ikke fungert så bra på meg tidligere - det er noe med at den brekker av i flak når neglen under bøyer seg i vinkel. Men nå har jeg oppdaget Essie! Herlig. Holder som sement, en glans fra himmelen og aaaaaltfor mange farger å velge mellom. Igår var neglene mine knall røde - idag er de lyse grågrønne. Hadde jeg hatt prosentkortet er sjansen tilstede for at jeg hadde hatt med meg mange mange fler farger hjem : ) Jeg led valgets kval - som et barn i en godtebutikk med bare lov til å velge èn ting!

Og nå er det på tide for meg å finne senga - mannen er ute på en øl eller ti og jeg skal opp med lillegutt i morgen. Nå har vi kommet til det punktet at jeg noen ganger ikke merker at han kommer tassende om natta og kryper inn mellom oss lengre. Han elsker å ligge tett inntil oss og purke og sove : ) Skal se om vi kanskje har nok energi til å lære han til å sove hele natta i egen seng nå i påska, but then again jeg krabbet opp i senga mellom mammaen og pappaen min til jeg var mye eldre enn det han er nå : )

Ha en fortsatt fin palmehelg : )

Sånn er livet mitt akkurat nå. Det er en hel bråte ting som skjer, og jeg føler atter en gang på behovet for en litt mer anonym blogg. But then again, hvordan skal jeg skjøtte 2 blogger når jeg ikke klarer å opprettholde en engang?
Alt er bra med oss altså. Ingen er syke, alt er bra på jobb og hjemme. Jeg har bare ikke tatt meg tid oppi alt til å sette meg ned å skrive :0)
Nå sitter jeg med nylakkerte negler og drikker en god kopp varm kaffe. En liten pustepause før jeg skal på jobb i ettermiddag. Er forresten blitt hekta på drawsomething, det har også en del av skylden for at jeg ikke har "hatt tid" til å blogge ;0) (vangens - om noen er like dedikert som meg)
Jeg skal ta en skikkelig økt og oppdatere med historier og bilder snart - te helga kanskje??? Men nå skal jeg få unna litt småting istedet.

Fint resultat ikkesant???

Idag har jeg bursdag, noe godt over 70 personer på facebook har fått med seg. Veldig koselig å få så mange hilsener, det er faktisk noe av det beste med facebokk syns jeg. Vi fikk jo aldri så mange hilsener før. For ikke å snakke om hvor smalhans det var på bursdagshilsenfronten før mobiltelefonens tid! Toppen er kort eller to : ) Jeg vet at du får mange hilsener fordi det er så enkelt, men jeg liker det likevel jeg : )

Dagen startet fint. Først ble vi vekt av lille Mr Syk (atter en gang) rundt kl 4.30. Faktisk en forbedring fra nettene før hvor vi har blitt vekt og holdt våkne sånn ca fra kl ett og utover. Jeg avsluttet natten på sofaen til alle tres beste - da fikk vi alle sove : ) Deretter fikk jeg vafler og kaffe til frokost, før jeg faktisk ble kjørt til jobb. Der ventet to flotte damer med bursdagssang og gave til meg, jeg ble helt rørt jeg! Kake til lunsj fikk jeg også! Kake fikk jeg også da jeg kos hjem igjen + røde roser egenhendig plukket ut av min lille engel. Han hadde vært helt bestemt på at mamma skulle ha "løøø blomst", så uansett hvor mye mannen prøvde å pense han inn på en annen bukett ble det røde roser på mamma idag : ) Gutten var stolt som en hane da han ga meg pakken med et "æsjego mamma"!

Ettermiddagen og kvelden har stått i avslapningens tegn. Jeg begynner jo å dra på årene, så mørke ringer under øynene vises ekstra godt på meg nå.Trøster meg med at jeg stadig blir spurt om legg på polet, så såå ille kan jeg jo ikke se ut : )

Nå venter snart senga på et slitent bursdagsbarn, vi sees snart : )

Siden mannen hadde biiiittelitt dårlig samvittighet for å reise fra meg med en syk gutt hjemme, prøvde han å kjøpe seg fri med noe som sto øverst på ønskelista mi - iPad! Needless to say at han ble raskt tilgitt :0)
Men å blogge fra iPad ble en liten smule tungvindt for meg. Det tar jo så forferdelig mye lengre tid å skrive! Kommer nok til å holde meg til bærbaren min likevel jeg.

Da var jeg her igjen, klar for en liten oppdatering eller?

Sist jeg skrev holdt jeg på å gå på veggen. En stk syk lillegutt som ikke ville sove i sin egen seng, null fritid på dagen og ukas høydepunkt var en snartur på butikken. Jeg var sjeleglad da mannen var klar for henting på flyplassen. Men ikke engang den hendelsen gikk helt knirkefritt for seg. Vi snakker jo enda om Murphys Law her... Det hadde nemlig snødd 20cm oppå is den natta og morgenen. Og gjett hvem som gikk rett på rompa og halebeinet med 16kg gutt i fanget da? Det var forferdelig glatt, kaldt og jeg vurderte faktisk om jeg skulle begynne å gråte, gå inn igjen eller bare sette meg i bilen. Det ble det siste... Utover dagen ble rompa mi bare verre og verre og jeg kunne hverken hoste, nyse, sette meg, reise meg eller (gud forby) gå på do. Først etter 5 dager kunne jeg sette meg på enstol uten å skjære grimaser. Og når rompa ga seg med det verste fikk jeg betale med en nakke som hadde stått i spenn i mange dager. Dønn stiv og forferdelig vondt. Hurra for meg! Tok noen dager før jeg var meg selv igjen foråsidetsånn.

Og dermed trodde du vel t resten av innlegget skulle syte og klage det også, for siden jeg ikke har blogget på en stund har nok noe vært galt? Men jeg kan heldigvis avkrefte det. Alt er bra. ALT er bra - nå! Jeg har bare hatt mye å tenke på, altfor mye å skrive om og ingen energi til å få det skrevet ned. Jeg har rett og slett ikke visst hvor jeg skulle begynne. For mye har skjedd siden sist : )

Jeg har faktisk hatt min første dag i "ny" jobb idag. I hermetegn fordi dette er min gamle jobb fra før jeg ble arbeidsledig. Jeg har grublet mye i det siste. Hva vil jeg? Hvor vil jeg? Hva skal jeg gjøre? Hvor lenge skal jeg slite og streve? Når skal jeg ta skrittet? Skal jeg ta skrittet?

Da jeg ble arbeidsledig var det fordi avdelingen min ble lagt ned, og jeg så på dette som tegnet på at jeg skulle ta steget ut i en helt annen type jobb. Jeg ville ha en "dagjobb" - gjerne 8-16, helst som sekretær eller noe. Jeg trodde det skulle bli en fin type jobb for meg. Det skulle vise seg å både bli vanskelig OG feil for meg. For det første var det omtrent helt umulig å bli kalt inn på intervju for slike typer jobber - det var gjerne 3-400 søkere og uten den helt store erfaringen sto jeg der ganske ussel tilbake. Så jeg prøvde litt andre ting - vaskekjerring, barnehageassistent og telefonselger. Av de tre var det barnehageassisten jeg likte meg best som, men med en lønn under det jeg mottok i dagpenger var det rett og slett ikke jobben for meg. Derfor prøvde jeg meg som selger igjen - i en jobb som ikke passet for meg i det heletatt. Men kontorjobb var det jo i aller høyeste grad...

Så da tok jeg en real prat med meg selv. HVA skulle jeg gjøre? Og så innså jeg noen ting. En stillesittende jobb ville jeg ikke ha likevel, jeg trenger å røre på meg. Jeg har også innsett at jeg kanskje ikke passer til å jobbe 100% hele tiden - jeg trenger en dag eller noen timer i ny og ne til å få gjort "ting". Og en tredje ting jeg innså var at "jeg er en selger" - jeg trives med å være en selger, jeg liker å snakke med og hjelpe folk. Og når det nå engang faktisk er slik at jeg er en selger, så vil jeg være selger et sted jeg trives godt, både sammen med kundene og de jeg jobber  med! Og deretter var veien tilbake kort. En sms - en telefon og plutselig var jeg Dressmann-annsatt igjen.

Så idag hadde jeg min første dag på gulvet siden oktober 2010 - det var deilig! Jeg er sliten, men i kroppen istedet for i hodet til en forandring! Og jeg gleder meg til å på jobb igjen i morgen : ) Slå den du!

Først må jeg bare si takk for alle medfølende ordene jeg fikk etter igår, det varmer godt i en sliten kropp!

Dagen idag har vært et lite mareritt. Først startet vi igår kveld med en tydelig utilpass og misfornøy gutt sånn rundt kl 20.30. Deretter var det hyl og grin, inn og ut av rommet hans, litt hospitering på sofaen med smøring av kløende prikker og masse masse trøst helt til jeg faktisk ga opp og la meg sammen med han kl ti. Jeg rigget han til med egen pute og dyne pluss kos og Langemann oppi senga mi og la meg selv også. Det tok sin tid før vi sovnet begge to, men han sloknet da tilslutt. Dermed var det duket for en natt sammen med verdens mest urolige sengekamerat. Needless to say så var både dyna og puta hans totalt unødvendig, for han havnet selvfølgelig under dyna mi oppå puta mi iløpet av ganske kort tid. Jeg flyttet meg over til den andre siden av senga, siden jeg hadde bare få cm å gå på før jeg datt ut, men han fulgte etter da også.

Etter en natt stadig avbrutt av en god del hyl og grin begynte morgenen endelig å nærme seg. Klokka 7 våknet lillegutt, hoppet ut av senga og var nesten ute i gangen før mammaen våknet såpass at hun fikk spurt hva han holdt på med. Da skulle vi "tå opp!" mente tullingen, men det skulle vi bli to om. Gutten fikk streng beskjed om å legge seg igjen, og der sovnet han med en gang. Vi sov helt til halv 9 vi : ) Det trengtes for å si det sånn...

Etterpå har dagen gått sånn slag i slag. Mye trass, smokkeavvenningen er lagt på hylla, mammaen har nesten gått i frø og mannen fikk virkelig så hatten passet da han klagde over at det var så varmt i Bangkok at han fikk utvannet øl pga at de måtte ha isbiter i. Det var jo 35grader der stakars lille... Jeg trodde jeg skulle myrde han. Her sliter jeg i mange minusgrader med en syk gutt uten avlastning eller voksenkontakt, og så sutrer han over for mange varmegrader og øl med isbiter i? Seriøst??? Jeg la på jeg.

Og nå har jeg kollapset i sofaen igjen, med et håp om at natten i natt og dagen i morgen skal bli bedre. Det skal sies at jeg egentlig har verdens snilleste og flinkeste gutt sammen med meg. Han hører etter ca 50% av tiden, hjelper villig til med både klesvask, trilling av handlekorg, dekking av bord osv osv. Og så er han en skikkelig kosegris som gjerne sitter i fanget. Jeg fikk bla lov til å nesten sove meg gjennom 1 1/2 time med Dora med han i fanget i ettermiddag. Dora the explorer er en av hans nye heltinner : )

Nå skal jeg legge vekk pc-en og se på resten av 4stjerners middag. Ikveld er det nemlig mannen til min bloggvenninne som er vert på skjermen : )

Hu og hei hvor tia går! Dere ser langt etter innleggene mine for tia ser jeg... Sist jeg skrev et innlegg var jeg hjemme med en liten og tilsynelatende syk lillegutt, og etter det har det vel egentlig bare gått nedover her i huset. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må snu nå!

En liten oppsummering er vel på plass, så vi starter med tidligere den uka jeg skrev sist. På mandag troppet jeg opp på jobb med store intensjoner om å slutte. Jeg orket ikke mer, og fant ut at det faktisk var bedre å motta dagpenger enn å gå på jobb og mistrives. Ikke mistrives som i at jeg ikke orket jobben eller noe, men jeg var så forferdelig demotivert av at jeg slet forferdelig med resultatene. Arbeidspresset var hardt, resultatorienteringen høy og jeg var sliten. Dered tok jeg en samtale med sjefen min og fortalte at jeg ikke syntes det gikk så bra. Han hadde merket at jeg slet, og ville gi meg et nytt oppdrag istedet. Så da sa jeg mer mer enn villig til å prøve, og begynte på nytt prosjekt umiddelbart. Der var jeg i 3 dager før jeg måtte være hjemme med en syk gutt - en litt ekkel situasjon for meg siden jeg ikke ville gi inntrykket av at jeg ikke var fornøyd. Men har man sykt barn så har man det...

Ny uke, nye muligheter skulle en tro. Feil! Ny uke nye sykdommer og "katastrofer". Mandagskvelden fikk mannen omgangssyka - for å si det sånn så kommer ikke han frivillig til å spise wienerpølser på en stund. Han måtte dermed være hjemme både tirsdag og onsdag. Torsdag var jeg akkurat kommet meg på jobb, så ringte de fra barnehagen. Nå var det lillegutt som kastet opp. Mannen måtte dermed dra hjem med han og avspassere på fredag. Ferdig med ukas "fun" nå trodde du? Neppe. Mannen fikk nemlig beskjed om at han måtte dra til Singapore nå på mandag - på fredag... Så da måtte jeg inn og snakke med sjefen for å få gjort om på arbeidstidene mine, slik at jeg hadde mulighet til å være alene med lillegutt.  Yei! Like gøy å "skape problemer" hver gang. Heldigvis gikk dette helt fint i orden - og selv om jeg regnet med at det ville bli en hektisk uke så skulle det gå mente jeg.

Og dermed har vi dagen status trodde du. Aleneuke med lillegutt, med jobb, bringing og henting i barnehage, middagslaging og en sliten mamma på kvelden? Haha! Neeeeeida! For hva våknet jeg opp til på søndag? En gutt som vi etterhvert ble mer og mer sikker på at hadde vannkopper...

Så da kommer tiden for å fortelle dere om min mandags morgen og formiddag. Først så var det å komme seg opp - ikke noe stort problem siden vi ble vekt av en liten gutt halv 6. Så måtte jeg ringe barnehagen, deretter på jobben for å fortelle at lillegutt hadde fått vannkopper. Så var det å ringte til legen for å få en time der siden jeg ikke hadde lov til å bruke en ny egenmeldig så kort tid etter den forrige. Deretter måtte jeg ringe til bemanningsbyrået jeg er annsatt gjennom... Og plutselig var det bare å gjøre seg klar for legetime. Heldigvis kunne hun sykmelde meg... Så var det å kjøre innom for å levere sykemeldingen, deretter innom butikken og handle to store handleposer med alt det jeg kunne tenke meg at lillegutt ville ha lyst på. Alt fra melkerull til hvitløksbrød havnet i posene mine denne gangen. Og så kunne vi endelig dra hjem!

Heldigvis er ikke lillegutt forferdelig hardt angrepet av vannkoppene. Han har vel 70-80 kopper jevnt fordelt, og ikke så altfor mange i ansiktet. Men jeg må innrømme at jeg er veldig glad for at det bare er 12 av døgnets timer jeg trenger å være sykesøster/aktivisør. Og for at det finnes rødvin... De restrerende timene mellom hans sengetid og min er jeg totalt i koma og stirrer sløvt på en TV-skjerm mens jeg forbanner meg selv for at jeg glemte å kjøpe inn noe godt til meg selv. Jaja, vi må på butikken en liten tur i morgen uansett, frem til da får jeg tære på lillegutts melkerull : )

Sååååå, noen som vil komme på chickenpox party???

"MARI-ANNEEEEEE" - et fortvilet rop fra min kjære lød fra badet under kveldsstellet til lillegutt på onsdag. Jeg løp ut di og fikk se et ganske fælt syn. En liten gutt full av bleieutslett! Assosiasjoner til kjøttdeig kom frem i hodet mitt - han var helt rød, ruglete og sår. Hvorfor? Vi vet ikke, det var ikke der tidligere på dagen.

Så da kastet jeg med hodestups inni kjøkkenskapet og tok frem det ene jeg har lest, hørt og fått fortalt at kunne helbrede en kjøttdeigrumpe - potetmel : ) Lillegutt ble vasket, tørket, viftet tørr og deretter pudret etter alle kunstens regler. Rimelig motvillig må jeg si - det er vanskelig å forklare en gutt på litt over 2 1/2 år at det som kanskje gjør litt vondt nå vil gjøre det mye bedre etterpå. Eller iallefall så var det det vi håpet på, for siden vi aldri har hatt store problemer med sår stump tidligere ante vi egentlig ikke noe om graden av virkning eller tidsperspektivet vi kunne forvente oss.

Morgenen etter var rumpas tilstand mye bedre, og pudringen fortsatte. Og lillegutt hjalp selvfølgelig villig til! Nå var det kanskje ikke tissemannen som trengte mest potetmel siden den ikke var hverken rød eller sår, men hei vi snakker om en liten gutt her... Tissemannen får visst aldri nok oppmerksomhet : )

Og etter to dager med potetmel, og en grundig luftetur av både rumpe og tissemann er utslettet (haha) utslettet. Bare litt skorper igjen der han var som sårest. Han er faktisk så fin igjen at han godtar å sitte litt på potta si igjen. Heldigvis... Jeg kan ikke si at jeg liker å leve i frykt for dammer eller enda verre - våte flekker i min nye sofa. For dere kan jo ikke tro at det går greit å sitte oppå plastlakenet i sofaen når man heller kan stå på gulvet og følge med på at man tisser! Tissing er GØY!

Men det virker som det går fint nå - han har til og med tid og ro til å sove en skikkelig dupp idag. Er nok ikke så greit å sove godt når rompa er sår og ru heller... Jeg kunne gjerne tenkt meg at han kunne sove biiitteliiiitt lengre på morgenen da. Det er ikke top of my list å underholde en liten gutt kl 7 på morgenen. I allefall ikke når han skremmer mammaen sin halvt i graven med å lydløst komme seg utav senga, rommet sitt og gjennom hele leiligheten for plutselig stå i døra som et lite spøkelse når mammaen snur seg. Jeg var på vei opp for å rekke å kle på meg før han våknet skikkelig siden jeg hørte at han hostet utpå rommet sitt, men var visst ikke rask nok. Jeg skvatt himmelhøyt og kunne lært lillegutt et nytt ord eller to... Han lo godt av mammaen sin, så min bekymring om at jeg skremte han ved å skvette så høyt var ubegrunnet... Pøbelunge!

Når han våknet igjen skal jeg atter en gang lage smoothie til han - han ba så pent om det. Og så skal vi benke oss i sofaen under pleddet med resten av Kardemomme by! Kos for både liten og stor når den eldre synger med av full hals : ) Barndomsminner i en dvd-boks! : )

Ha en fortreffelig flott helg da!